Jeg har også sett over min eviglange gjøremålsliste og ser at det er masse jeg kan krysse av for hva jeg har gjort.
Legetime er bestilt, skal ta den berømte HPV-vaksinen tenkte jeg. Så jeg har bestilt time til gyno. Jeg skal også sjekke om jeg faktisk kan få barn. Høres kanskje rart ut å være bekymret for det, ikke at jeg stresser med å få unger eller vil ha unger. Jeg vil bare se om jeg har muligheten til å få barn. Jeg har jo gått på p-sprøyte ganske lenge og jeg er bare rett og slett usikker.
Med tanke på den HPV-vaksinen så vil jeg ta denne siden man kan faktisk komme unna livmorhalskreft. Så det ser jeg som en positiv ting. Jeg har søkt litt på nettet anngående dette og dette fant jeg fra folkehelseinstituttet:
" Norge er livmorhalskreft den tredje vanligste formen for kreft hos kvinner mellom 30 og 54 år. Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) beskytter mot to typer virus (HPV 16 og 18) som er årsak til minst 70 % av tilfellene med livmorhalskreft. På denne siden finner du spørsmål og svar om HPV, livmorhalskreft og HPV-vaksine.
Sp.: Hva er HPV?
Svar: HPV er en forkortelse for humant papillomavirus. Det finnes over 100 forskjellige typer humant papillomavirus. Noen typer kan gi vanlige vorter på hender og føtter. Disse smitter ved vanlig sosial kontakt og indirekte f.eks. fra gulv i garderober. Noen HPV-typer smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden, og ca 70 % blir smittet av HPV i løpet av livet. For de fleste går infeksjonen over av seg selv. De fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer. Noen av de typene som smitter seksuelt er ufarlige og merkes ikke, noen andre kan gi kjønnsvorter. Høyrisiko HPV-typer kan gi ulike former for kreft hos både kvinner og menn.
Sp.: Hva er sammenhengen mellom HPV-infeksjon og kreft?
Svar: HPV-infeksjon er en forutsetning for utvikling av livmorhalskreft. HPV-virus av høyrisikotype kan hos noen smittede forårsake en vedvarende infeksjon som på lang sikt kan føre til livmorhalskreft. Vanligvis utvikler livmorhalskreft seg i løpet av ca 10-30 år. Også kreft i ytre kjønnsorganer hos kvinner og i endetarmskanalen hos begge kjønn er i hovedsak forårsaket av HPV. Kreft i penis og i munnhule og svelg kan ha sammenheng med HPV-infeksjon. En vet ikke hvorfor noen av dem som smittes får kreft, mens andre ikke får det.
Sp.: Hvordan smitter HPV?
Svar: Virustypene som kan gi kjønnsvorter og livmorhalskreft smitter lett ved seksuell kontakt. Indirekte smitte via overflater er svært sjelden. Siden viruset er vanlig både i slimhinnene og huden i underlivet kan også hudkontakt føre til smitte. Det betyr at man ikke trenger å ha samleie for å bli smittet. Det er ikke mulig å finne ut når du ble smittet, eller hvem som smittet deg. Smitten kan ha skjedd for mange år siden. Kondom gir begrenset beskyttelse mot smitte siden viruset kan finnes i huden som ikke dekkes av kondom.
Sp.: Kan alle få HPV-infeksjon?
Svar: Alle som har seksuell kontakt kan bli smittet av HPV. Risiko for HPV-smitte øker med økende antall seksualpartnere. Selv om en kvinne har hatt få eller bare én seksualpartner utelukker imidlertid ikke dette HPV-smitte og risiko for å kunne utvikle livmorhalskreft.
Sp.: Hvordan kan jeg få vite om jeg har eller har hatt HPV-infeksjon?
Svar: Det finnes i dag tester for HPV, men de kan bare vise om det er infeksjon når prøven blir tatt, ikke om man har hatt infeksjon før. Testene brukes bare dersom det er funnet celleforandringer i livmorhalsen ved prøve tatt under gynekologisk undersøkelse. Da kan de gi informasjon om behovet for flere tilleggsundersøkelser eller behandling.
Sp.: Hvordan kan jeg bli kvitt HPV-infeksjon?
Svar: HPV-infeksjon i seg selv kan ikke behandles. I de fleste tilfellene forsvinner infeksjonen av seg selv uten å gi symptomer. De som har kjønnsvorter kan ha effekt av behandling for å fjerne vortene (frysebehandling m.m), men også kjønnsvorter forsvinner som regel av seg selv etter noen måneder (inntil et par år). Alvorlige celleforandringer på livmorhalsen behandles hos gynekolog ved en operasjon hvor den ytterste delen av livmorhalsen fjernes.
Sp.: Kan HPV-infeksjon påvirke svangerskap og foster?
Svar: Fosteret blir ikke skadet av en HPV-infeksjon. Det er sjelden at barnet smittes av HPV fra mor, men noen få barn får en slags vorter (papillomer) i svelget etter smitte under fødselen. Slike papillomer skyldes oftest de samme HPV-typene som gir kjønnsvorter. HPV-infeksjon som ikke gir symptomer påvirker heller ikke svangerskapet. Hvis mor tidligere har hatt alvorlige celleforandringer som ble behandlet med fjerning av den ytterste delen av livmorhalsen, gir dette imidlertid noe økt risiko for senabort og for tidlig fødsel.
Sp: Hva er HPV-vaksine?
Svar: Det er utviklet to vaksiner mot HPV-infeksjon. Vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon. HPV-vaksinen beskytter mot HPV type 16 og 18. Dette er de to typene som oftest gir livmorhalskreft (ansvarlig for 70 % av tilfellene). Én av vaksinene beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 % av alle kjønnsvorter (kondylomer).
Sp.: Hvordan gis HPV-vaksinen og hva koster den?
Svar: Vaksinen settes med sprøyte i armen og det er nødvendig med tre doser. Dose nummer to gis én til to måneder etter første dose, og dose nummer tre gis vanligvis fire måneder etter andre dose. Vaksinen koster i dag mellom 3500 - 4000 kroner til sammen for alle tre dosene. Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Det er ikke bevilget penger til at gutter eller eldre jenter får HPV-vaksine.
Sp.: Hvor god beskyttelse gir HPV-vaksinen?
Svar: HPV-vaksinene gir over 90 % beskyttelse mot de HPV-typene vaksinen dekker, hvis du ikke er smittet av disse virustypene før du ble vaksinert. Vaksinen kurerer ikke en infeksjon som allerede er tilstede.
Sp.: Hvorfor gis vaksinen til 12-åringer i barnevaksinasjonsprogrammet?
Svar: Siden HPV-vaksinen virker forebyggende, tilbys vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i god tid før gjennomsnittlig seksuell debutalder.
Sp.: Hvordan kan man vite at vaksinen virker hos 12 år gamle jenter?
Svar: Virkningen av vaksinene kan måles gjennom blodprøver (beskyttende antistoffer), funn av HPV-virus på livmorhalsen og forstadier til kreft. For å finne HPV-virus på livmorhalsen og forstadier til kreft må personene gjennom en gynekologisk undersøkelse. I vaksinestudiene er dette ikke gjort på de yngste barna (9-14 år). Antistoffundersøkelser er gjort på barn ned til 9 år, og den beste responsen ble påvist hos de yngste deltakerne. Vaksinene er derfor godkjent for barn fra 9 år.
Sp.: Hvor lenge virker vaksinen?
Svar: De første, som fikk vaksinen for over 7 år siden har fremdeles god beskyttelse. Dette er så lenge studiene har vart til nå og oppfølging av de vaksinerte over tid vil vise om det er nødvendig med en oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å forlenge beskyttelsen.
Sp: Hvilke bivirkninger har vaksinen?
Svar: Vanlige bivirkninger er lokale reaksjoner som smerter, rødhet, hevelse og kløe på vaksinasjonsstedet. Kortvarig feber, hodepine, magesmerter, diaré, kvalme/oppkast eller uvelhetsfølelse er også vanlig, men i vaksinestudiene var det nesten like vanlig hos de som fikk ”narrevaksine”. Besvimelser kan forekomme, som ved annen vaksinasjon. Det er også rapportert sjeldne tilfeller med allergiske reaksjoner i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonellet som er til stede er forberedt på å takle slike situasjoner. Publisering om bivirkning av HPV-vaksinen se Legemiddelverket.
Sp.: Kan vaksinen være farlig?
Svar: Vi har mye kunnskap om HPV-vaksinenes trygghet både fra de store vaksinestudiene og fra vanlig bruk, mer enn det som har vært vanlig når vaksiner innføres. Totalt er over 70 mill. doser HPV-vaksine distribuert siden 2006 og sikkerheten av vaksinene overvåkes nøye. Det er ikke holdepunkter for økt forekomst av kroniske sykdommer (diabetes, autoimmune sykdommer) i vaksinegruppen sammenlignet med gruppen som fikk ”narrevaksine”. Det er heller ikke holdepunkter for at vaksinen kan gi Guillain-Barrés syndrom (nevrologisk sykdom). Det er meldt dødsfall i tiden etter vaksinasjon, men det er ingen holdepunkter for at vaksinen var årsaken til disse (infeksjoner og blodpropp hos P-pillebrukere vanligste årsaker).
Sp: Hvordan er vaksinene godkjent?
Svar: Som alle andre legemidler er disse vaksinene godkjent både hos internasjonale og nasjonale legemiddelmyndigheter før de ble tatt i bruk. Legemiddelmyndighetene har vurdert all dokumentasjon om virkning og sikkerhet av vaksinene. Deretter vurderer det enkelte lands helsemyndigheter om vaksinen bør bli en del av vaksinasjonsprogrammet som tilbys alle barn. HPV-vaksinen er i tillegg vurdert av det europeiske smitteverninstituttet (ECDC).
Sp: Hvordan overvåkes bivirkninger?
Svar: Når nye vaksiner tas i bruk i stor skala vil det etter hvert dukke opp sykdommer eller symptomer hvor man stiller spørsmål ved om dette kan knyttes til vaksinen. Noen av disse kan være forårsaket av vaksinen, andre oppstår i samme tidsrom ved en ren tilfeldighet. Det er viktig å ha gode overvåkningssystemer som kan fange opp dette og som kan etterforske det enkelte tilfelle for å se om det kan være noen sammenheng med vaksinen. Dette er de land som har tatt vaksinen i bruk meget oppmerksomme på, og oppfølgingsprogrammer er på plass i mange land. Også i Norge overvåkes mulige vaksinereaksjoner nøye, og meldingene videreformidles til de store internasjonale bivirkningsdatabasene. På samme måte som ved innføring av andre vaksiner i programmet er det utvidet bivirkningsovervåking det første året etter innføring av HPV-vaksinen. Den utvidete bivirkningsovervåkningen varer frem til 01.09.10. Publisering om bivirkning av HPV-vaksinen se Legemiddelverket.
Sp: Kan andre kreftfremkallende typer overta for type 16 og 18 (replacement)?
Svar: Det kan ikke utelukkes, men oppfattes som lite sannsynlig. Infeksjon med andre typer forekommer parallelt med infeksjon med type 16 og 18 også i dag. Forskjellen ligger i virustypenes evne til å gi vedvarende infeksjon og kreftutvikling. ”Replacement” i denne sammenhengen vil derfor forutsette at andre HPV-typer endrer egenskaper. HPV er et meget stabilt virus. Hvis ”replacement” likevel skulle skje, vil det føre til at effekten av vaksinen blir noe mindre enn det man antar i dag.
Sp: Hvorfor blir vaksinen innført i barnevaksinasjonsprogrammet når det fortsatt er noen usikkerheter tilstede?
Svar: Det bygger på en avveining av gevinst og risiko ved å vaksinere og ved å la det være. Hvis vaksinen viser seg å ha så god effekt som dagens kunnskap tyder på, vil vi kunne forebygge omtrent 150 tilfeller av livmorhalskreft og 40 – 50 dødsfall av sykdommen hvert år. I tillegg kommer det som forbygges av andre kreftformer og følgetilstander etter behandling av forstadier (aborter, for tidlige fødsler). For hvert år vi venter med å ta vaksinen inn i programmet utsettes denne potensielle gevinsten med ett år. Usikkerhetene innebærer først og fremst risiko for at beskyttelsen kan bli noe dårligere enn forventet. Det er vanskelig å tenke seg at vaksinen skal kunne medføre noen ulempe for dem som blir vaksinert.
Sp: Hva skjer i andre land?
Svar: Det er til nå distribuert over 70 millioner doser med HPV-vaksine verden over og vaksinen er tatt inn i mange lands barnevaksinasjonsprogram bl.a Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Portugal, Spania, Italia, Nederland, Belgia, Luxemburg, Liechtenstein, USA, Australia og Canada.
Sp.: Hvor kan jeg få vaksinen?
Svar: Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om gratis HPV-vaksine av helsesøster på skolen. Gutter og eldre jenter eller kvinner som ikke omfattes av vaksinasjonsprogrammet kan få vaksinen av sin fastlege, av gynekolog eller andre som utfører vaksinasjon, for eksempel på helsestasjon for ungdom. Vaksinen er reseptpliktig. Det naturlige vil derfor være å kontakte den du ønsker skal vaksinere deg. Hvis dere blir enige om at du egner deg for vaksinasjon, må du selv vanligvis kjøpe vaksinen på apotek og ta den med til legen.
Sp.: Kan jeg ta vaksinen selv om jeg har hatt sex?
Svar: Siden HPV-vaksinen virker forebyggende, gir den best effekt når den gis før seksuell debut. Det er imidlertid ikke farlig å ta vaksinen selv om du har hatt sex og kanskje allerede er smittet med HPV-virusene som vaksinen beskytter mot. Vaksinen vil gi beskyttelse mot HPV 16 og 18 hos dem som ikke er smittet med disse virustypene fra før.
Sp.: Kan jeg ta vaksinen hvis jeg er gravid?
Svar: Dyrestudier gir ikke mistanke om at HPV-vaksine gir skadelig effekt på svangerskapsforløp, foster eller utvikling etter fødsel. I vaksinestudiene som er gjort hos kvinner var det en forutsetning for å delta at de ikke var gravide og at de brukte prevensjon. Likevel var det en del kvinner som ble gravide mens studiene pågikk. Ved oppfølging av de kvinnene som fikk vaksine under graviditet, ble det ikke sett fosterskader. Dataene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å vurdere dette fullt ut, og vaksinen bør derfor ikke gis til gravide.
Sp.: Kan gutter ta vaksinen?
Svar: Det er vist at gutter svarer på HPV-vaksine med å lage antistoffer på samme måter som jenter, og én av HPV-vaksinene er godkjent for gutter i alderen 9-15 år. Gutter smittes også av HPV, men menn får sjeldnere enn kvinner kreft forårsaket av HPV. Det finnes foreløpig ingen publiserte studier som viser beskyttelse mot forstadier eller kreft hos gutter/menn, men slike studier pågår. Derfor er det kun jenter som vil få tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinering av gutter vil bli vurdert fortløpende etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Menn som har sex med menn har økt risiko for å utvikle kreft i endetarmskanalen (anus), en kreftform som har sammenheng med HPV-infeksjon. Disse kan snakke med legen sin for å vurdere om vaksine kan være aktuelt for dem. For øvrig gjelder det samme som for kvinner; det beste er at vaksinen tas før seksuell debut.
Sp.: Kan det å vaksinere unge jenter føre til at flere debuterer tidligere seksuelt?
Svar: Det er liten grunn til å tro at redsel for livmorhalskreft gjør at unge jenter avstår fra å debutere seksuelt. Derfor er det ingen ting som taler for at vaksinen vil endre mønsteret for seksuell debut, selv om det ikke finnes mye forskning om dette.
Sp.: Vil vaksinering gjøre at jeg ikke trenger å bruke kondom ved samleie?
Svar: Nei, vaksinen virker bare mot de vanligste HPV-typene og ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. Det er derfor svært viktig å bruke kondom for ikke å bli smittet av for eksempel klamydia eller andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Sp.: Må jeg fremdeles ta celleprøver etter å ha blitt vaksinert?
Svar: Ja, alle kvinner i alderen 25-69 år bør fortsatt ta celleprøver hvert tredje år. Grunnen til det er at vaksinen ikke beskytter mot alle HPV-typene som kan forårsake livmorhalskreft. Det er ikke nødvendig å ta celleprøve før du er 25 år.
Sp.: Hvilken HPV-vaksine brukes i barnevaksinasjonsprogrammet?
Svar: Det er HPV-vaksinen Gardasil fra Sanofi Pasteur MSD som brukes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. "
Så jeg har lest meg litt opp på dette og har bsetilt time over internett på siden: http://www.kvinnedoktor.no/ som holder til her i Tønsberg. Så jeg er veldig spent og veldig nervøs siden jeg ikke har hatt mange gynekologtimene så dette skal bli sært. Men alle må jo dit før eller senere så jeg skal sjekke meg nå så slipper jeg å tenke noe mer på det rett og slett.
Jeg ha masse jeg skal gjøre på nett, så jeg kommer med en oppdatering om hvordan dagen kommer seg etterhvert nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar