rart

jeg har en sinnsykt rar følelse i magen, jeg aner ikke hva det er for noe. det er nesten så jeg har lyst å krype under pleddet mitt i sofaen, legge meg i fosterstilling å gråte egentlig. Jeg veit ikke hva det er, om det er en depresjonsperiode eller episode, om det er sinne ford jeg ikke har fått det som jeg ville i det siste, om det er stress og krav eller om det er bare fordi jeg ikke har tatt p-sprøyta mi denne mnd og plutselig begynner å bli følsom som ett anna sutrehue. Jeg veit faktisk ikke. Og det sliter på meg. Det er de minste ting i dag som får meg til å nesten begynne å gråte. Jeg skulle henge opp den siste rullegardinen min på stua i dag, jeg fikk det faen meg ikke til og begynte å gråte litt.. jeg aner ikke. Jeg har spist i dag, fått i meg min kaffe som jeg må ha, jeg har sminka meg, fiksa håret og hatt på meg finere klær enn joggebukse og stor hettegenser. Men likevel, får meg ikke på bedre humør.
jeg snakker med søstersen på facebook og det er ganske bra. Hu får meg bestandig til å føle meg bedre, men jeg kunne ønske hun var her no. Hu kommer nedover til meg på fredagen og jeg klarer nesten ikke å vente! Hu skal se ann hvordan hu liker seg her nede, om hu liker leiligheten og sånn. For hun skal flytte sammen med meg! Det skal bli så bra. Jeg og hun. radarparet sammen igjen!!! jeg kan ikke vente.
Jeg savner å ha noen jeg kan snakke med hver dag, face to face. Siden tone bor langt unna akkurat no så er det ikke det samme å snakke på telefonen alts. Jeg gleder meg til vi kan sitte sammen i sofaen og se film under pledd med popcorn og kose oss. Snakke om alt og hun kan sminke meg og sånn. VI kan gjøre ting sammen! det gleder jeg meg mest til.
Kanskje det er derfor jeg er deppa? fordi det er lenge til, men likevel ikke. Jeg sitter på pinner de siste dagene siden det ikke er mange dagene til... JEG SAVNER SØSTEREN MIN JEG