Samer

SJØSAMER:
Sjøsamer har tradisjonelt bedrevet kombinasjonsbruk bestående av fiske, jordbruk å eventuelt fangst. I tillegg har det vært en del lønnsarbeid f.eks på anlegg, eller i byggebransjen. Denne kombinasjonen gjorde at mange ikke var i fulltidsarbeid i noen av næringene,men jobbet der det passet til enhver tid. I etterkrigstiden ble det flere heltidsarbeidende og kombinasjonsbruket forsvant gradvis mens folk ble mer og mer fulltidsarbeidende innen en næring. Betegnelsen sjøsamer eller sjøfinner er meget gammel. Den peker vel ikke først og fremst på sjøsamenes egenart kulturelt sett, men er helst oppstått som en motsvarende betegnelse til "fjellsamer".
Går en tilstrekkelig langt tilbake i tiden, riktignok noe forskjellig for de forskjellige strøk av Sameland, kan en karakterisere samekulturen i det store og hele som en jakt- og fangstkultur. Etter at sjøsamenes fangst og fiske i innlandet tok av og nesten forsvant, har deres stadige kontakt med havet og de muligheter det alltid har gitt, satt et karakteristisk preg på deres kultur. Sjøsamer eller kystsamer finner en enda langst kysten av Finnmark, Troms og et lite stykke nede i Nordland fylke. Mange samebygder i Nordland og Sær-Troms har imidlertid opphav i fjellsameslektene i Sverige. I Finnmark har sjøsamene stort sett sin rot i det folket som har bodd langs strendene der, ialfall lenge før nordmennene inntok kystområde og sannsynligvis så langt tilbake i tida som en har bevis for at noen har fristet livet i disse strøkene.

Den samiske nasjonaldagen er 6 februar. På min bursdag!
Sameblogg

Fra Wikipedia:

Kvener (kvensk/finsk: kveeni; nordsamisk: láddelažžat) er en norsk etnisk minoritet nedstammet fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. århundre. For at definisjonen skal skille mellom skogfinner og kvener, bør den geografiske henvisningen være Nord-Norge, og ikke Norge.Ikke alle som omfattes av denne definisjonen, ønsker å kalle seg for kvener. Spesielt i Øst-Finnmark har motstanden mot begrepet vært tydelig. Mange med finsk språk og kulturbakgrunn ønsker heller å kalle seg for norskfinner.

Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i 1998.^[3] Andre nasjonale minoriteter er jøder, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner.

Tatere 1938

BEGREPET:

Området rundt den nordlige delen av Bottenvika kalles Kvenland, Quenia osv. i ulike historiske kilder, slik som Olaus Magnus' kart fra 1500-tallet, Ottar fra Hålogaland og flere. Den finskspråklige befolkningen her ble betegnet som kvener. Det er ikke dokumentert i hvilken grad dagens kvener nedstammer direkte fra middelalderens kvener.

En gruppe finsktalende som hadde tilhold i Nord-Norge i vikingtida, middelalderen og senere. Denne gruppa nevnes av Ottar fra Hålogaland og fra andre kilder, men eksistensen av en betydelig gruppe finsktalende i Nord-Norge i denne perioden er høyst omstridt. Noen forskere mener at etniske finner bare har bodd sporadisk i Nord-Norge, mens andre postulerer en stabil finsktalende befolkning i lange perioder.

På grunn av diskriminering og undertrykkelse av de norske myndighetene ble betegnelsen kven nedsettende på slutten av det 19. århundre. Av denne grunn foretrekker mange kvener å bli kalt suomalaiset (finner).^[4] Men etter gjenopplivningen av den kvenske kulturen på 1970-tallet har noen kvener selv begynt å benytte betegnelsen. Likevel, i senere tid har det fortsatt vært debatt om hvorvidt de norske betegnelsene finne, finsk eller finskætted heller burde brukes (da ofte blant de som defineres som kvener selv)^[5]. Bruken av ordet Kven er dog utbredt og til dels akseptert i dag, og brukes for eksempel i navnet til Norges kvener-organisasjon (Norske Kveners Forbund).

SPRÅK:

I april 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge. Før dette hadde man en lang diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller som gammel dialekt av finsk. Det var flere forhold som ble lagt til grunn da kvensk ble anerkjent som et eget språk

• kvensk snakkes utenfor Finlands grenser
• språket har en lang historie utenfor Finlands grenser
• riksfinsk og kvensk har utviklet seg i forskjellige retninger
• en finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre

Kvensk er et østersjøfinsk språk, nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nord-finske dialekter. Kvensk defineres i dag som et trua språk. Det vil si at kvensk først og fremst lever som et muntlig språk blant eldre kvener.

Språket bærer også preg av historien. Språket i de eldste bosettingsområdene, nemlig lengst i vest, er også det som skiller seg sterkest ut fra riksfinsk. Språket i Øst-Finnmark står nærmere riksfinsk, både på grunn av en kortere historie og nærmere samkvem i nyere tid. Til sammenligning viser dagens telefonkataloger at finske etternavn ikke forekommer i Nord-Troms og Vest-Finnmark (bortsett fra nyinnvandrede finner), mens en titt i telefonkatalogen i Vadsø vil vise et stort innslag av finske etternavn.

Hvorvidt kvensk er et eget språk eller en gruppe finske dialekter, diskuteres innad i den kvenske befolkningsgruppa. Ord for begreper som ikke fantes for 150 år siden, kan være helt ulike i finsk og kvensk. Et eksempel er ordet for «værmelding», som heter väärmelinki på kvensk, men säätiedotus på finsk. Likevel har en finlender sjelden problem med å forstå kvensk.

GANNING:

- Ganning

Religionsforsker Roald Kristiansen ved Universitetet i Tromsø forteller at ganning er ganske utbredt.

- Det kan brukes til å skremme andre til å gjøre slik en ønsker, men det må ikke nødvendigvis brukes negativt. I Vikingetiden ønsket folk å lære å ganne. Norrøne folk kjente til at samene kunne dette, og både kongelige og vanlige folk ønsket å lære dette, sier Kristiansen.

Han mener at dersom folk tror på dette, kan det ha en virkning.Men ganning brukes ikke bare med negativt fortegn. Tradisjonellt har ganning også blitt brukt til å helbrede eller løse opp konflikter.

- Vesentlig har noiden, den samiske medisinmannen, jobbet med dette i det godes tjeneste. Man kan også bruke ganning negativt og sette vondt på andre og fremskaffe ulykke.Ifølge Myhaug kan alle mennesker ganne.

- Det kan være så enkelt som å tenke negativt om et menneske.Men noen har en spesiellt evne som gjør at effekten blir sterkere.Med den kontakten det samiske folk har hatt med naturen og naturkreftene opp gjennom tiden, har de en sterkere kraft enn om et annet mer urbant menneske gjør det.

( jeg skal plukke ut den informasjonen som er relevant her. skal skrive litt om samer siden slekten min er samer)