deppa

det er faen meg ikke greit å gå rundt slik som jeg gjør nå. jeg liker virkelig ikke dette. har aldri vært slik deprimert før. og føler meg helt lost. det er ikke lett å være alene i en by uten foreldrene mine i nærheten. jeg er totalt alene her nede og sover hos noen jeg jobber med. ikke drømme situasjon for å si det sånn. liker det at jeg er rundt folk konstant og at det skjer noe hele tiden slik at jeg slipper å tenke på den håpløse situasjonen jeg er i nå. jeg vurderer sterkt å ta fri i neste uke for å reise hjem til foreldrene mine, å få litt input om hva jeg skal gjøre fremover. om jeg skal være i kr.sand eller om jeg skal reise hjem til trønderlagen eller hva jeg skal gjøre. jeg har ikke peiling for å si det sånn. men ja, han sier jo selv at han vil uansett være venner om det blir slik etter denne pausesaken vår, men jeg er ikke overbevist at vi kommer til å prate så forbanna mye sammen om det blir slutt liksom. å det vil jeg heller ikke skal skje. jeg vil være sammen med han, kose meg og leve livet til det fulle. men om han ikke vil kan jeg da ikke tvinge han. blir mye prat, mye forandringer på både godt å vondt. faen. tips på hvordan man skal gå frem blir godt mottatt. jeg har vurdert å være her nede til jeg får lappen da. kanskje begynne på bef.skolen som instruktør, kanskje fortsatt jobbe på ventelo og finne meg en leilighet her. men har jo egentlig ikke noe her utenom jobb og de få bekjentskapene jeg har her. har fått dannet meg et eget lille nettverk her nede og synes ikke noe om å flytte igjen. synes jeg har gjort det nok de siste 3 årene her. har jo bodd på over 3 forskjellige plasser, fått nye venner og måtte reise igjen. og det er ikke gøy. sitter på jobb nå. hjelper faktisk å få skrevet ned litt om hvordan jeg faktisk har det på detta. slik at jeg slipper å tenke så forbanna mye frem og tilbake selv her. for det er iallefall ikke sunt. men jeg vil ha kjærsten min tilbake. det vil jeg.